Denne uken hadde radioprogrammet Norgesglasset en reportasje fra Klinikk Stokkan i Trondheim, som driver med bl.a. plastisk kirurgi og kosmetiske operasjoner.
Lederen ved klinikken, Terje Østlyng, kunne fornøyd fortelle at pågangen har doblet seg fra i fjor, og faktum er at det er over 15 000 personer som får utført kosmetiske inngrep bare i år i Norge.
Jeg må innrømme at jeg ble nokså skremt og uvel når Østlyng presterte å sammenligne innsprøyting av Botox med det å gå til frisøren, og han ser at folk i stadig større grad foretar kosmetiske inngrep på lik linje med det å gå til hudpleie eller å få farget håret.
HALLOOO, sier nå jeg! Hva er det som skjer??
Er det jeg som er veldig bakstreversk når jeg mener at dette er en skremmende og gal utvikling??
“Pasienten” som ble intervjuet i reportasjen, skulle få sprøytet inn litt Botox rundt øynene og i pannen, for å “vedlikeholde meg selv og forebygge aldring…” “Man tar jo med bilen til verksted for å vedlikeholde og reparere den; hvorfor skulle vi ikke gjøre det samme med kroppen vår?” sier hun, og fortalte at hun til høsten skal tilbake for å fikse på puppene.
Og det er nettopp det jeg tror skjer; begynner man først å fikse ett sted, så blir det gjerne til at snøballen bare ruller, og man føler at man må fikse på neste sted osv. Slik er det gjerne med oppussing av et hus også; maler man veggene, ser man gjerne at listene skulle vært tatt, eller parketten pusset og lakkert…
Jeg må innrømme at jeg gjerne skulle vært foruten “sinterynka” i pannen, eller “tillegget” på magen som har kommet etter mange fødsler, og det høres forlokkende ut at man faktisk kan fikse på det, enkelt og greit. Men; er det egentlig så enkelt og greit…?
Jeg tror at en del av de endringene som tidens tann gir oss alle, er viktige deler av oss, som hele mennesker. De vitner om livene vi har levd. Selvfølgelig farer livet vel hardt med enkelte, og det er på sin plass å be om hjelp; og det finnes da også et offentlig tilbud om plastisk kirurgi i enkelte tilfeller, det er bra.
Men denne trenden, at stadig flere ønsker å finne “ungdomskilden” ved å legge seg under kniven (eller sprøyten), syns jeg er uheldig, og jeg tror ikke alltid at det er “bare” det som skal til for at folk blir tilfredse med seg selv, både inni og utenpå. Det er nok en for enkel løsning til det…
Og vi voksne er forbilder for barna våre, det ligger et stort ansvar i det. Når stadig av oss voksne uttrykker misnøye med vårt ytre, er det fort gjort at dette smitter, og at denne fikseringen rundt ytre skavanker forplantes til tenåringsjentene våre. Det er jo et faktum at stadig yngre folk ønsker kosmetiske inngrep…
Hvem det er som driver denne trenden fremover, er ikke godt å si, men det er nok mange faktorer; Hollywood, realityserier, og et stadig mer kroppsfiksert samfunn generelt. Men klinikkene som tilbyr disse inngrepene må virkelig også ta sin del av skylden, selv om de prøver å gi oss et inntrykk av at de bare gjør det folk ønsker, og at de er bevisste på det de gjør. Med sine markedsføringsteknikker kan det vel trygt sies at de er med på å øke folks “behov” for å få utført dyre inngrep, som klinikken tjener flesk på.
Eksempel på dette er følgende ordlyd:
Annonse i KK: “Du får ikke kjøpt undertøy hos oss (bilde av BH) Men vi skal sørge for at du får lyst til å kjøpe nytt.”
Sjefen for Stokkanklinikken har sikkert rett når han sier at markedet bare i er i startgropa. Så det er vel ikke noen vei tilbake, men det må være lov til å stoppe opp og reflektere om det er et slikt samfunn vi vil ha…
Botox er et gift stoff. Hvilke oppegående mennesker vil la gift stoffer bli sprøytet inn i kroppen sin. Å sammeligne botox behandling med å klippe håret er for dumt. jeg er glad du skrev navnet på vedkommende som sa det.
Min mor kunne nylig fortelle om et venninnetreff hvor vertinnen sa til sin 18 år gamle datter (foran gjestene) at hun som bare hadde bh-størrelse 75B burde ta deg en tur på klinikken for å forstørre dem ett par hakk. Sånt gjør meg kvalm. Nå er denne damen operert både her og der, så det kommer ikke akkurat som noen overraskelse. Men å overføre slike holdninger til barna sine, i tillegg til å faktisk påstå at kroppen hennes ikke er bra nok fra naturens side er helt motbydelig.
Dette var et viktig innlegg, Kari. Det verste er at man selv blir så preget av tanken på utseende også – uten at man selv merker det.
For min del må folk få gjøre akkurat som de vil, men det betyr ikke at jeg trenger å applaudere det.
Det er mange ting med meg selv jeg er langtfra fornøyd med, men jeg er jo meg! Jeg er bra nok til mitt bruk, tenker jeg. og det er et signal jeg ønsker å sende videre til mine døtre. Men om jeg lykkes, er jeg slett ikke sikker på.
Merethe