Jeg har tilbrakt Kvinnedagen på møte i Oslo, sammen med Helsedirektoratet og mange av landets ressurspersoner innen svangerskaps- og fødselsomsorg i Norge. Vi er 30-40 personer, jordmødre, gynekologer, fastlege og noen fra interesseorganisasjoner innen feltet, som er blitt bedt av Helsedirektoratet om å være med å forme ut nye retningslinjer og kvalitetskrav for en bedre svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg i landet vårt.
Helsedepartementet mener at det trengs at vi bedrer omsorgen, og Stortinget skal banke gjennom dette i løpet av sommeren.
Det er kjempespennende arbeid, og jeg må innrømme at jeg har vært svett og sliten etter møtet både i dag og de forrige gangene, for det er mange sterke meninger og syn på hva som er den beste omsorgen! Hvor mange ganger skal de gravide ha kontroller, hvem skal de gå til, hva skal skje når mor og barn blir skyflet ut fra Barsel etter 2-3 dager. Er det jordmor eller helsesøster som skal ta hånd om den den første uken? Osv osv.
Som fødende til mange barn selv, og lege for mange gravide, vet jeg at dette er en tid i livet det er veldig viktig å få en god omsorg. Men jeg må innrømme at det har slått meg en del ganger i løpet av dette arbeidet, at vi egentlig sitter og dikuterer filleting, iallefall dersom vi sammenligner oss med mange andre land. Norge har en av de aller laveste forekomstene av barnedødelighet i verden, vår svangerskaps- og fødselsomsorg er i verdenstoppen.
Brukerundersøkelser utført viser at folk gjennomgående er veldig fornøyd med omsorgen de fikk, både i svangerskapet, på fødestuen og på barsel. Ok, så syns noen at fastlegen har for lite tid til å prate om smått og stort, de er frustrert over at de møter stadig nye leger eller jordmødre på svangerskapspoliklinikken, eller de skulle ønske de hadde enda flere kontroller, for å gå gjennom smått og stort som opptar dem. Men er dette egentlig store problemer??
Jeg fikk dette enda mer i fleisen da jeg satt på flyet i ettermiddag, på vei hjem fra de hete diskusjonene om prioriteringer, og hvem som er best til å prate med den gravide. Da jeg åpnet avisen sto det om den voldsomme mødredødelighet rundt om i verden…
Hvert år dør 500 000, altså en halv million kvinner i barselseng! Verst er det i Afrika, og eksperter mener at 80% av disse kunne bli reddet med enkle grep. Her er det både helsemessige, økonomiske og kulturelle faktorer som spiller inn. De trenger selvsagt bedre helsetjenester, men ekspertene som uttaler seg i avisen, forteller også om enh kultur der mennene til disse kvinnene ser på det å føde som noe de bør klare, uten inngrep utenfra eller kostnader.
Da snakker vi om store utfordringer, og jeg kjenner på at jeg blir litt flau når jeg tenker på det jeg har vært med på å diskutere i dag om våre hjemlige forhold…
Eg las Amnesty sin rapport om tilhøva i Sierra Leone for ei stund sidan (der må ei av åtte kvinner rekne med å dø i løpet av eit av svangerskapa sine), og etter det klarte eg på ein måte ikkje engasjere meg så hardt i den lokale debatten om kva sjukehus som skulle ha fødeavdeling og slikt…
)
Vi kan like eller ikkje like at det for ein del blir litt lang tur i ambulanse med rier på veg til eit sjukehus, men trass alt FÅR vi helsehjelp heile vegen. Den Slemme Mammaen blogga litt om dette i dag.
(Eg lar til og med Mannen drikke (litt) whisky sjølv om eg har 4 dagar til termin, stoler på at den lokale drosjestanden klarer transportetappen om det trengs
Ja, vi har det bra i Norge, og JA det er store utfordringer og mye arbeid å gjøre ute i den store verden. Men man må kunne ha to tanker i hodet på en gang uten å synes at det er dumt; selv om vi selvsagt skal bruke mye tid og ressurser på å hjelpe de fattige landene så skal vi faktisk også bruke tid og ressurser på å bli enda bedre i vårt eget hjemland. For der er forbedringspotensiale her i landet og. Det tror jeg alle de som ikke føler de har blitt tatt på alvor og som kanskje har opplevd å miste sine barn på grunn av det, vil kunne skrive under på. Det er fort gjort å lese statistikk og ikke evne å se menneskene bak de små tallene.. Det er ikke for de 85% (f.eks)som er fornøyde man skal forbedre seg , men for de 15 % som faktisk ikke er fornøyde og som til og med har en grunn til det.. Lykke til med arbeidet. Det er en viktig jobb dere gjør, selv om dere arbeider for et bedre helsevesen i Norge.
Jeg er enig i at man må og kan ha to tanker i hodet på en gang, og jeg tror da jeg har det stort sett. Ser jo en del gjennom den daglige jobben min med gravide kvinner.
Men likevel var innlegget mitt en generell oppfordring til at vi må både løfte blikket og stikke fingeren i jorda innimellom.
Takk for tilbakemeldingen!
>Det var ikke meningen å virke uhøflig, jeg beklager om du følte det slik. Jeg syntes bare det var leit at du følte deg flau over å ha vært med på å diskutere viktige ting for vordende mødre i Norge, og syntes ikke du behøvde være det.Selv om perspektiver er viktig å ha i bakhodet.. Lykke til videre:)